Knappefine tøfler

2-åringen har gått hull i tøflene sine. De er favoritter og blir brukt hver dag, både i barnehagen og hjemme.
Nå har jeg strikket et ekstra par. Det var gjort på en kveld med de nye strømpepinnene mine i str 5 ☺.

Tøflene er strikket etter oppskrift fra Sandnes som jeg har linket til tidligere. Den eneste forskjellen er at jeg har strikket typene med dobbel tråd. Fra der man begynner å slå sammen. Dette fordi det fort blir hull i tuppen, og da er det kjekt med litt forsterkning.

Problemet er også at han lett går ut av dem. Hullet må jo være stort nok til at de er lette å få på, men da faller de også lettere av. Løsningen nå ble å sette i en liten strikk litt på innsiden av hullet og feste med en knapp i forkant.

Det var en utmerket anledning til å bruke et par av de flotte knappene jeg kjøpte på Stoff&Stil tidligere.  Disse var jo bare flotte og måtte kjøpes:

****Et lite tillegg fra dagen etter. Knappene var så fine at de ble dradd rett av for å leke med. Så de må festes godt. Heldigvis var det ingen barn  barnehagen som liker å putte ting i munnen, og de ansatte hadde kontroll og ga de til meg når jeg kom og hentet.,Så da er det bare å finne en bedre måte å feste de på.

Gave fra Hobbyklubben

I går kom jeg hjem til en fin overraskelse i posten - en pakke. Så spennende. Hvem liker ikke pakker?

Jeg kunne ikke huske å ha bestilt noe.

Sønnen min var ikke noe problem å få med inn han heller (ofte vil han leke ute, noe som er litt vanskelig hvis jeg må lage middag samtidig). Han liker pakker han også, selv om de ikke er til han.

Inni brevpakka var det et hyggelig brev fra Hobbyklubben, en veske og en samling med postkort som jeg kan fargelegge.

Veske:

Veska er i en flott størrelse til å ha med litt garn og diverse andre ting man kan trenge på en liten tur. Jeg tror kanskje den blir med på en togtur alt i morgen. Jeg og poden skal ta toget for første gang. Da blir det nok en leketøy- og kjeksveske mer enn en hobbyveske.

Stoffet kjennes ut som det tåler en støyt, og kanskje til og med litt vann. Sånt er kjekt. Det er glidelås øverst til å lukke hovedrommet og magnetknapper til et par lommer i endene.

Det var også med et etui med saks og et etui med strømpestrikkepinner og heklenåler. Flotte tre-strømpepinner i str 3, 4 og 5. Jeg er litt sær så dette ble jeg meste glad for av alt. Jeg har noen trepinner fra før og er veldig glad i å strikke med dem, men jeg har liksom manglet noen størrelser. Dessuten er det alltid kjekt med mer enn ett sett i en størrelse.

Nå skal det sies at jeg ikke er så god til å bruke veske, men jeg har jo stadig ett behov. Det gjelder bare å bli flink til å pakke og få med seg det viktigste, men ikke alt. Man får uansett ikke med seg alt.

De gangene jeg er flink til å ta med veske så blir mannen kjempeglad, så da ender jeg opp med alt hans lommestasj også (mobil, lommebok og nøkler stort sett).

Fargelegging for voksne:

Fargeboka eller postkortene som det jo er, har jeg sett før. Det er Fam Irvoll som har tegnet og laget kortene. Det er mange detaljer, blomster og sikkert andre ting som dukker opp etter hvert som man begynner å fargelegge og studere tegningene nøyere.

Det er koselig. Man trenger alltid kort. Jeg har ikke kjøpt disse selv om jeg har lagt merke til dem. Tanken har vært litt sånn; har jeg egentlig tid til å sitte å fargelegge? Kjøper jeg meg ikke jobb, det er jo lettere å kjøpe ferdige kort.

Men hjemmelagde ting helveis eller halvveis er jo kjempekoselig å få (og å gi). Jeg bør ha litt tid når jeg setter meg ned med fargeblyanter og skal fargelegge det første kortet, for jeg kan fort bli sittende en stund. Og det blir fort mer enn ett kort av gangen. Det er en sånn hobby hvor man ikke merker at tiden går.

Eller sånn er vel alle hobbyer.

Sy magisk av Tine Solheim - en bokanmeldelse

Siden jeg er så heldig å skal være hobbyblogger for Hobbyklubben og få hovedbøkene gratis i 6 mnd mot at jeg blogger, så vil jeg prøve meg på en bokanmeldelse av en bok jeg har kjøpt tidligere. 

Hvordan anmelder man en slik type bok? En ting er å anmelde en litterær bok, da går man rett på historien, språket og hvordan flyten er. En slik hobbybok leses ikke alltid fra perm til perm. Jeg gjør i hvertfall ikke det.

Jeg kjøpte denne boka for en liten stund siden. Jeg har lest om Tine Solheim tidligere, men det er klart at hun har fått litt ekstra oppmerksomhet etter å ha vært fagdommer i serien Symesterskapet på NRK. Den boken jeg vil si noe om heter altså Sy magisk, 11 grunnmønstere og 60 ulike modeller av Tine Solheim.

Mitt utgangspunkt i søm:
Jeg har sydd noe, både klær og interiør. Men det er selvlært og jeg må ha klare oppskrifter og mønster. Noe av det jeg føler det skorter på av kunnskap er hva de forskjellige stoffene kan brukes til, egner seg best til, hvilke stoffer som er lette å sy med osv. 
Jeg er en del på Stoff&Stil sine sider på nettet, og der er det jo eksempler på hva stoffene kan brukes til, så det hjelper noe. 

Bokens oppbygging
Boken er tydelig delt opp i 7 ulike kapitler (kimonojakker, storskjorter, A-fasong kjoler, statementskjørt, tunikaer, festkjoler og vippekjoler). Under hvert av hovedkapitlene er det en dobbel forside med detaljert innholdsfortegnelse for de modellene som er i boken fra hvert kapittel, samt et lite forord som forklarer temaet, litt historie om plagget og hvordan man har tenkt når man har gått frem og lagd de forskjellige modellene. 
Hver modell er vist i flotte bilder og med en tekst som forklarer særegenhetene i forhold til mønsteret. 
Bakerst i hvert hovedkapittel er det en felles oppskrift på hvordan man går frem for å sy dette plagget. 
Helt bakerst i boken er det generelle tips som gjelder alle oppskriftene og mønstrene i boken. 
Helt bak i permen er det med ett mønsterark med alle mønstrene.

Min anmeldelse av boken
Førsteinntrykket er at jeg får lyst til å sy noe flott når jeg blar i boken. Jeg blir inspirert av de flotte bildene og mulighetene til å tilpasse og skreddersy noe selv.

Jeg falt selvfølgelig først for de flotte vippekjolene bakerst i boken (som hun også har på seg på forsiden av boken). Dette er nok det vanskeligste mønsteret så kanskje ikke så lurt av meg å begynne der. 

Forklaringene er gode. Selv om jeg har måttet lese de flere ganger før jeg var helt med. Det er ikke alle ord og fagspråk jeg er like vant med, men jeg forstår hva som menes ut fra setningen. Er det noe jeg savner så hadde det vært en liten ordbok som enkelt forklarer ord som skonnering, opplegg, skråkanter, rouleau'er ol. 

Første gang jeg tok frem mønsterarket brettet jeg det bare pent sammen igjen og la det tilbake. Det ble litt overveldende med alle mønsterne oppå hverandre (litt som merkene i en gymsal). Etter å ha lest litt i boken og funnet ut hvilket mønster jeg ønsket så var det lettere. Da ser man bare det mønsteret man er interessert i og tegner av dette. Litt som at håndballspillerne ikke bryr seg om merkene til basketbanen som går på tvers av håndballbanen. 

Når det er sagt så har jeg ikke kommet lenger enn til å tegne av mønsteret. Det handler om tid og prioritering. Det haster ikke å få kjolen ferdig, samtidig må jeg planlegge og tenke litt før jeg setter igang. For meg er den største jobben å merke opp og klippe ut alle stoffdelene, og denne kjolen består av mange deler. 

Oppfølging kommer.

PS: Kommenter gjerne om dette var en ok måte å anmelde en sømbok på .