Mer Votter av Nina Granlund Sæther

Det er søndag kveld og helga går mot slutten. Poden er hos besteforeldrene sine, vi foreldre har rukket å gå ett par gode skiturer sammen og jeg er nesten ferdig med ett par votter. 

Jeg kjøpte garnet for lenge siden uten annet mål enn at det var så mykt å deilig. Nå er ett nøste brukt opp, og bortsett fra en tommel har mannen min fått noen gode myke votter. 

Takk for god inspirasjon i boka Votter av Nina Granlund Sæther.

Votter av Nina Granlund Sæther

I går fikk jeg en etterlengtet bok i posten. Boka "Votter" kommer ikke en dag for tidlig, etter en kald periode er jeg klar for å lage noen gode varme votter. Boka varmer på flere måter også, den inneholder mønster på votter fra hele Norge. Hver vott har sitt eget kapittel hvor det står litt om vottens historie. Jeg har ikke rukket å lese alt, men her er det mye historie - strikking er kultur og jeg personlig synes det kan være artig å lese litt om hvor mønster kommer fra og når det oppsto.

Det jeg trenger nå er en enkel og varm vott. Jeg hadde litt restegarn fra da jeg strikket sikksakkdkjørtet mitt. Det var ett nøste, og server nå borte. Ett nøste er ca ganske nøyaktig en vott. Det blir tur til garnbutikken i helga :)

Her er litt bildedokumentasjon fra min første vott. Mannen kom hjem og ville gjerne ha lik, han synes den var veldig fin (bare litt liten).

Votten strikkes først uten tommel, men det settes av til tommel ved å strikke noen masker i ett annet garn. 

Etterpå plukkes maskene opp til tommel. Tommel strikkes passe lang og felles på samme måte som votten selv.

Her er den ene votten ferdig, med hva slags garn og bilde fra inspirasjonen i boka. Den lille tulla med garn som ligger til venstre, er det som er igjen av ett nøste.

Og sånn er votten på handa :-)

Anmeldelse av strikkebøker

I desember 2015 skrev Espen Søbye i Morgenbladet en bokanmeldelse av fenomenet strikkebøker. Han har tatt for seg 9 av de omtrent 50 nye strikke bøkene som kom ut i 2015. 

Anmeldelsen har blitt delt mange ganger på nett og i sosiale medier blant strikkere. Søbye har tydeligvis ikke noe forhold til det å strikke og anmeldelsen hadde ikke noe med strikkebøker å gjøre. Han forsøkte vel heller å analysere fenomenet strikkebøker. Det er vel delte meninger om han klarte det. 

"
Alle strikkebøkene er skrevet av kvinner og henvender seg til kvinner. Likevel ville det være feil å karakterisere dem som del av en mektig politisk-feministisk bevegelse. Tvert om formidler bøkene det mange oppfatter som tradisjonelle feminine verdier: pyntelyst, ønsket om å kle barna godt og fint, gleden over huslige sysler – i det hele tatt tradisjonelle verdier som det har vært lett å tro at var borte for godt.
"

Jeg har ikke lyst til å svare opp anmeldelsen, men heller skrive noe om hvorfor jeg liker strikkebøker. 

Jeg lært faktisk å strikke av min mor da jeg var veldig liten. Og har strikket mer eller mindre siden da. Selvsagt har det vært perioder i livet hvor jeg har vært lei eller brukt tiden på andre ting. Men jeg kommer alltid tilbake til garn og pinner. 
Jeg bruker også nettet flittig og det er mange som deler både oppskrifter og tips om nye og gamle strikketeknikker. Veldig mange av garnprodusentene deler gratis oppskrifter på nettet. Dette er jo en flott måte å selge sitt eget garn på også.

Så jeg trenger egentlig ikke strikkebøker for å lærere å strikke eller for å finne oppskrifter. Til samenligning liker jeg også å bla I kokebøker, selv om nettet er fullt av oppskrifter. Det er noe med en bok og bilder som gjør det lettere å ta tak i oppskriften, kjøpe ingredienser og lage en ny rett.

En stadig større plass i bokhylla mi er okupert av strikkebøker. Det er noe med følelsen av å bla i en bok, som man ikke får ved å bla på nettbrettet.  Mange av strikkebøkene inneholder også litt historie, enten strikkehistorie eller historier rundt strikking fra forfatterens liv. Det er ikke nødvendig for strikke oppskriftene skyld, men det er jo en bok. 

Nå er ikke alle strikkebøker like bra, men jeg tror vi som strikker er like forskjellige som alle andre som leser bøker. Jeg har ikke kjøpt så mange nye i 2015, men de bøkene jeg har finnes jo enda.

Norsk strikk og Norsk småstrikk

Fra tid til annen liker jeg gamle tradisjonelle mønster,  og kjøpte to bøker som har samlet disse og også modernisert dem noe. Dette er bøker jeg tar frem innimellom og aldri legger helt bort. 

 

Mer Skappelstrikk

Mer Skappelstrikk har jeg anmeldt tidligere. Og jeg kan anskje være enig med Espen Søbye i at genserne til Skappel ikke er så feminine. Men nå skal det være kosegensere, og hun later ikke som det er noe annet. De er lett strikkede og en fin måte å starte med å strikke noe å skremmende som en stor genser for første gang. 

Strikk til barn

Dette er en flott bok med jordnære strikkeoppskrifter til barn. Oppskriftene er enkle og slitesterke plagg som er nyttige. Når jeg nå selv har et barn er det slike klær man ønsker å strikke. Klær som blir brukt og kan bli favorittplagg (enten til barnet selv, eller til foreldrene). Før jeg fikk barn har jeg strikket en del plagg, som er gøy å lage men kanskje ikke så nyttige. Høffelige venninner og mødre har jo ikke fortalt meg dette, men små hekla converse-sko feks, er kanskje ikke så nyttig. Sånt finner du ikke i denne boka.
Jeg har en favorittgenser til sønnen min, som jeg har strikket to ganger (han vokste jo ut av den første).

  Barnehage- strikk

Dette er en mer fargerik bok enn den over. Oppskriftene er flotte og nyttige i denne boka også, men forfatterne har lekt mer med farger. Det kan være gøy med farger, og det går ofte mye fortere å lage noen litt fargerike plagg. Oppskriftene er godt forklart og gir noen tips om hva de har tenkt på i forhold ti, bruk i barnehagen og hvordan plagg en kan vare litt lenger ved at barnet vokser med plaggene. Hvis det er for mye farger for eg,  kan du dessuten bare velge en annen farge på garnet. 

Lett og lekkert tilbehør

Dette er en litt anderledes strikkebok. Her finner du oppskrifter på små ting. Det er både strikk og hekling. Den heter jo tilbehør, og det er nettopp det det er. Her er det inspirasjon til å kunne strikke seg smykker, skjerf, vesker og lignende tilbehør. Å bruke garn til øredobber har jeg aldri tenkt på. Denne boka gir inspirasjon til å prøve kjente teknikker på ny måte.

Gaver og konkurranser

Jeg liker konkurranser. Jeg synes det er koselig med små gaver i postkassa. Spesielt når man liksom har vunnet gavene :)

For en liten tid tilbake var det konkurranse i hobbyklubben sine Facebook sider. Alle som deltok skulle få en liten oppmerksomhet, og min kom i dag.  

Veldig koselig oppmerksomhet :) 

Både refleks, handlenett og kortstokk er jo noe man "alltid" trenger. 

Det er flere konkurranser på Facebook. Akkurat nå er det enda en på hobbyklubben og en på Stoff&stil sin side, hvor man kan vinne meter med nye stoffer :) 

Her vinner jo ikke alle, så det er ikke sikkert det dumper noe mer ned i kassa. 

Fargelegge postkort fortsetter

I høst skrev jeg at jeg var så heldig å få Fam Irvoll sine postkort - Hysj, jeg fargelegger postkort. Jeg fikk de som gave av Hobbyklubben. (Se tidligere blogger).
Mye skje i en liten gutt liv på nesten et halvt år og i dag har han malt og jeg har fargelagt litt.
Endelig er det  første kortet jeg begynte på ferdig.

Jeg har kjøpt flere farger siden sist. Selv om jeg synes det ga en morsom effekt å bare ha to farger er det greit å h litt ler å spille på. Når det er slike "fargerike" bilder som Fam Irvoll har tegnet er det nesten litt farlig med et stort fargeskriver og.  Det kan fort ble litt over. Så jeg har med vilje prøvd å begrense meg til noen få farger. 

Jeg kan anbefale å sette seg ned og tegne/fargelegge litt sammen med barn(a). Det er koselig å gjøre noe rolig sammen, og så lærer de at det ikke bare er barn som tegner. Mannen min het å tegne som liten, og jeg vil gjerne at sønnen vår skal slippe å være sur hver gang har får en tegne oppgave på skolen.  Foreløpig koser han seg med både fargestifter og maling :) Nå også litt takket være Fam.

Marihøner på små føtter

Jeg har fått spm fra ei kollega om jeg kan strikke noen sokker til et lite barn som er født, hun ønsker å gi de i gave. 

Som jeg kanskje har skrevet før, så har jeg litt blanede følelser rundt det å strikke sokker. Jeg synes det er vanskelig å få til hælen, og så tar det alltid mye lengre tid enn jeg tror - og så må man lage to like :)

Jeg har en bok som heter "Fabelaktige føtter & koselige tær" av Anna Tillman, som jeg kjøpte for noen år tilbake da jeg virkelig ønsket å bli bedre på å strikke sokker. 

Det er en flott bok, med ferdige oppskrifter og tips om hvordan man kan designe sine egne sokker. 

Det er en flott oppskrift på marihønesokker, og det er den jeg holder på med nå.

Nå er jeg på første sokk og eneste bekymring er om de kanskje blir litt store for en nyfødt, da jeg har brukt restegarn fra julestrømpene jeg laget før jul i stedet for det garnet som er oppgitt i oppskriften.

Så var hælen strikket, og det ser ut til å bli en del hull...

Trikset jeg etterhvert har lært meg er å bare strikke hælen ferdig og så i etterkant dra litt i tråden der det blir huller og dra tråden bortover i maskene slik at hullet blir borte og maskene heller blir litt løsere. Håper du forstår hva jeg prøver å forklare. Slik ser den samme sokken ut etter litt justering med pinnen:

Tårn skal være sort. Jeg prøver ut et triks jeg då på youtube, for å ikke få "hakk" ved fargeskifte. Jeg har prøvd å illustrere med noen bilder her. 

Strikk først en runde med ny tråd.

Plukk opp maska i forrige farge, som den første masken i ny farge er strikket med.

Strikk disse to maskene som en.

Resultatet er ikke så værst. Dette kommer også under sokken, men det er fint at den ser litt fin ut.

Sånn, da var nesten den første sokken klar.

Så er det bare å sy på noen marihøneprikker :-)

Og gjenta prosessen en gang til.

Sikksakkskjørt

Jeg var så heldig å fikk snik titte litt i min tantes utgave av boka "Klompelompe" før jula. Og jeg vet ikke omd et er lov, men til niesers bruk antar jeg at litt kopiering er lov. så jeg fikk med en kopi av oppskriften til Sikksakkskjørtet.

Jeg har sett flere bilder av dette skjørtet på nettet allerede, og har skjønt at det er veldig populært. Det ser fint ut og det ser også veldig morsomt ut å strikke. Ikke er det veldig komplisert heller, da det kun er rett og vrange masker som utgjør mønsteret. 

Så, godt forberedt med garn og pinner før jula har jeg rigget meg til i sofakroken nesten hver kveld etter at barnets leggetid. Det fine med enkle mønster er at man også kan se på film mens fingrene jobber. Mannen min lurer av og til på om jeg kjeder meg og ikke liker filmen, men det handler ikke om det. Det er godt å ha noe i fingrene mens hodet blir underholdt. 

I oppskriften skulle det være 250g Drops merino ekstra fin, mens jeg hadde kjøpt Drops big merino som er litt tykkere. Selvfølgelig burde jeg tenkt på at jeg trengte litt mer garn enn i oppskriften, i og med tråden blir kortere når den er tykkere. Men halvveis i romjula gikk jeg tom for garn før skjørtet var ferdig - det får være måte på til miniskjørt. Heldig som jeg er så har jeg en mann som skulle ut og handle etter flere dager med helligdagsstengt. Han tilbød seg å handle garn for meg hvis han bare fikk en god liste over hva jeg trengte ☺. Så jeg sendte med han en av de tomme magebåndene og ba om to stk. Mannen kom tilbake med to nøster med rett fargesinnfarging til og med. Så skjørtet fikk ingen dumme skiller pga fargeforskjeller. Skjørtet ble så fint, ferdig på nyttårsaften. Nå gjenstår det bare å se om jeg får brukt det.

Nyttårsfortsett: bli flinkere til å pynte meg litt i hverdagen. 

**************************************

Første dag på jobben etter nyttår, med nytt hjemmelaget skjørt. Og jeg fikk flere fine komplimenter. Det beste komplimenter var ei som gjerne ville ha sånn skjørt selv også, men som ikke er så glad i å strikke. Jeg ga henne den delen av oppskriften hvor det står størrelser og type garn, så får vi se om jeg får noe nytt garn å prøve meg på, eller om det bare var et kompliment.