Anmeldelsen har blitt delt mange ganger på nett og i sosiale medier blant strikkere. Søbye har tydeligvis ikke noe forhold til det å strikke og anmeldelsen hadde ikke noe med strikkebøker å gjøre. Han forsøkte vel heller å analysere fenomenet strikkebøker. Det er vel delte meninger om han klarte det.
"
Alle strikkebøkene er skrevet av kvinner og henvender seg til kvinner. Likevel ville det være feil å karakterisere dem som del av en mektig politisk-feministisk bevegelse. Tvert om formidler bøkene det mange oppfatter som tradisjonelle feminine verdier: pyntelyst, ønsket om å kle barna godt og fint, gleden over huslige sysler – i det hele tatt tradisjonelle verdier som det har vært lett å tro at var borte for godt.
"
Jeg har ikke lyst til å svare opp anmeldelsen, men heller skrive noe om hvorfor jeg liker strikkebøker.
Jeg lært faktisk å strikke av min mor da jeg var veldig liten. Og har strikket mer eller mindre siden da. Selvsagt har det vært perioder i livet hvor jeg har vært lei eller brukt tiden på andre ting. Men jeg kommer alltid tilbake til garn og pinner.
Jeg bruker også nettet flittig og det er mange som deler både oppskrifter og tips om nye og gamle strikketeknikker. Veldig mange av garnprodusentene deler gratis oppskrifter på nettet. Dette er jo en flott måte å selge sitt eget garn på også.
Så jeg trenger egentlig ikke strikkebøker for å lærere å strikke eller for å finne oppskrifter. Til samenligning liker jeg også å bla I kokebøker, selv om nettet er fullt av oppskrifter. Det er noe med en bok og bilder som gjør det lettere å ta tak i oppskriften, kjøpe ingredienser og lage en ny rett.
En stadig større plass i bokhylla mi er okupert av strikkebøker. Det er noe med følelsen av å bla i en bok, som man ikke får ved å bla på nettbrettet. Mange av strikkebøkene inneholder også litt historie, enten strikkehistorie eller historier rundt strikking fra forfatterens liv. Det er ikke nødvendig for strikke oppskriftene skyld, men det er jo en bok.
Nå er ikke alle strikkebøker like bra, men jeg tror vi som strikker er like forskjellige som alle andre som leser bøker. Jeg har ikke kjøpt så mange nye i 2015, men de bøkene jeg har finnes jo enda.
Norsk strikk og Norsk småstrikk
Fra tid til annen liker jeg gamle tradisjonelle mønster, og kjøpte to bøker som har samlet disse og også modernisert dem noe. Dette er bøker jeg tar frem innimellom og aldri legger helt bort.![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5tK2yMg_reVAKVXmZFr1zIWZ2jkCsp6js2UAUdfPY9hlYnBfCy8fqXMa_7FEeM_oHaxmhAulyfgf9d07Vkp8DmlDgEmwz3gNQGmhnBCkfSX21BiRpzttypYEYRUf56nD_iHsxVPWydq0/s200/norsk-strikk.jpg)
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizc68EWfDS44bms0DFuA2PpbS2N9yYYEsDnUSh7fVKAG5zdF4X8AzL2wTMVyG8FQmcZESTFJSHttvizBJB3fls7u3Y4Wz_9PC8iYU1XN1BLTMxRbwsvew6Y8FNGgGHKOHF5Wy4vfHzvJc/s200/norsk-smastrikk.jpg)
Mer Skappelstrikk
Mer Skappelstrikk har jeg anmeldt tidligere. Og jeg kan anskje være enig med Espen Søbye i at genserne til Skappel ikke er så feminine. Men nå skal det være kosegensere, og hun later ikke som det er noe annet. De er lett strikkede og en fin måte å starte med å strikke noe å skremmende som en stor genser for første gang.Strikk til barn
Dette er en flott bok med jordnære strikkeoppskrifter til barn. Oppskriftene er enkle og slitesterke plagg som er nyttige. Når jeg nå selv har et barn er det slike klær man ønsker å strikke. Klær som blir brukt og kan bli favorittplagg (enten til barnet selv, eller til foreldrene). Før jeg fikk barn har jeg strikket en del plagg, som er gøy å lage men kanskje ikke så nyttige. Høffelige venninner og mødre har jo ikke fortalt meg dette, men små hekla converse-sko feks, er kanskje ikke så nyttig. Sånt finner du ikke i denne boka.Jeg har en favorittgenser til sønnen min, som jeg har strikket to ganger (han vokste jo ut av den første).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar