Gave fra Hobbyklubben

I går kom jeg hjem til en fin overraskelse i posten - en pakke. Så spennende. Hvem liker ikke pakker?

Jeg kunne ikke huske å ha bestilt noe.

Sønnen min var ikke noe problem å få med inn han heller (ofte vil han leke ute, noe som er litt vanskelig hvis jeg må lage middag samtidig). Han liker pakker han også, selv om de ikke er til han.

Inni brevpakka var det et hyggelig brev fra Hobbyklubben, en veske og en samling med postkort som jeg kan fargelegge.

Veske:

Veska er i en flott størrelse til å ha med litt garn og diverse andre ting man kan trenge på en liten tur. Jeg tror kanskje den blir med på en togtur alt i morgen. Jeg og poden skal ta toget for første gang. Da blir det nok en leketøy- og kjeksveske mer enn en hobbyveske.

Stoffet kjennes ut som det tåler en støyt, og kanskje til og med litt vann. Sånt er kjekt. Det er glidelås øverst til å lukke hovedrommet og magnetknapper til et par lommer i endene.

Det var også med et etui med saks og et etui med strømpestrikkepinner og heklenåler. Flotte tre-strømpepinner i str 3, 4 og 5. Jeg er litt sær så dette ble jeg meste glad for av alt. Jeg har noen trepinner fra før og er veldig glad i å strikke med dem, men jeg har liksom manglet noen størrelser. Dessuten er det alltid kjekt med mer enn ett sett i en størrelse.

Nå skal det sies at jeg ikke er så god til å bruke veske, men jeg har jo stadig ett behov. Det gjelder bare å bli flink til å pakke og få med seg det viktigste, men ikke alt. Man får uansett ikke med seg alt.

De gangene jeg er flink til å ta med veske så blir mannen kjempeglad, så da ender jeg opp med alt hans lommestasj også (mobil, lommebok og nøkler stort sett).

Fargelegging for voksne:

Fargeboka eller postkortene som det jo er, har jeg sett før. Det er Fam Irvoll som har tegnet og laget kortene. Det er mange detaljer, blomster og sikkert andre ting som dukker opp etter hvert som man begynner å fargelegge og studere tegningene nøyere.

Det er koselig. Man trenger alltid kort. Jeg har ikke kjøpt disse selv om jeg har lagt merke til dem. Tanken har vært litt sånn; har jeg egentlig tid til å sitte å fargelegge? Kjøper jeg meg ikke jobb, det er jo lettere å kjøpe ferdige kort.

Men hjemmelagde ting helveis eller halvveis er jo kjempekoselig å få (og å gi). Jeg bør ha litt tid når jeg setter meg ned med fargeblyanter og skal fargelegge det første kortet, for jeg kan fort bli sittende en stund. Og det blir fort mer enn ett kort av gangen. Det er en sånn hobby hvor man ikke merker at tiden går.

Eller sånn er vel alle hobbyer.